Matematikk er ikke lenger bare blyant, viskelær og lærebok. Elever i dag tegner grafer i GeoGebra, får tilbakemelding linje for linje i øvingsprogrammer, leser fagstoff på nett og skriver små programmer i Python.
For foreldre kan det være vanskelig å vite hva de ulike verktøyene gjør, og hvilke som faktisk hjelper. I denne guiden forklarer vi de mest brukte digitale verktøyene i matematikk, hva de passer til, og hvilke fallgruver det er lurt å kjenne til.
Hvorfor digitale verktøy er en del av mattefaget
Digitale verktøy er ikke et tillegg skolen velger fritt. De er skrevet inn i det eleven skal lære. Eleven skal kunne bruke programmer til å tegne grafer, regne med formler og utforske sammenhenger. Hun skal også vite når det lønner seg å regne for hånd.
Fra 1. august 2026 gjelder den nye læreplanen i matematikk for 1.–10. trinn. Kompetansemålene er gjort tydeligere, og grunnleggende regneferdigheter er løftet mer fram, særlig på de laveste trinnene. Målene for programmering er de samme som før. Ett mål er likevel nytt: på 10. trinn skal eleven kunne lese og forklare tekstbasert programkode i Python.
Balansen mellom hoderegning og verktøy
Det ser ut som et paradoks at skolen satser på digitale verktøy og samtidig på hoderegning. Forklaringen er enkel. Et verktøy er bare nyttig når eleven forstår hva det gjør.
Eksamen viser denne balansen tydelig. Skriftlig eksamen i matematikk etter 10. trinn er delt i to:
| Del | Hjelpemidler | Hva den tester |
|---|---|---|
| Del 1 | Ingen, bortsett fra skrivesaker og linjal | Tallforståelse, regneferdighet og enkle resonnementer |
| Del 2 | Alle hjelpemidler, unntatt åpent internett og verktøy for kommunikasjon | Problemløsning, modellering og bruk av digitale verktøy |
Eleven må altså mestre begge deler. Den som bare har øvd med kalkulator, sliter på del 1. Den som aldri har brukt GeoGebra, taper tid på del 2.
De mest brukte verktøyene, forklart enkelt
Det finnes hundrevis av matteapper. I norsk skole går imidlertid noen få navn igjen. Her er en oversikt før vi ser nærmere på hvert av dem:
| Verktøy | Type | Pris for eleven | Passer best til |
|---|---|---|---|
| GeoGebra | Program for grafer, geometri og CAS | Gratis | Grafer, konstruksjoner og likninger |
| Kikora | Øvingsprogram med tilbakemelding | Vanligvis via skolens lisens | Mengdetrening med veiledning |
| NDLA | Åpne læremidler for videregående | Gratis | Fagstoff, videoer og oppgaver |
| Photomath | App som skanner og løser oppgaver | Gratis grunnversjon, betalt Plus | Å se fremgangsmåten etter eget forsøk |
| Python | Programmeringsspråk | Gratis | Programmering og algoritmisk tenkning |
| Regneark | Tabeller og formler | Ofte del av skolens kontorpakke | Økonomi, statistikk og modeller |
GeoGebra: grafer og geometri som henger sammen
GeoGebra ble utviklet av østerrikeren Markus Hohenwarter som en del av hovedoppgaven hans ved Universitetet i Salzburg, og ble tatt i bruk fra 2001. Navnet er en sammensetning av geometri og algebra, og det er nettopp koblingen mellom de to som gjør programmet spesielt.
Tegner du en sirkel og drar den ut til en ellipse, endrer likningen seg automatisk. Endrer du likningen, endrer figuren seg. Eleven ser dermed sammenhengen mellom et uttrykk og en figur, i stedet for å lære dem som to separate ting.
GeoGebra har også et CAS-vindu. CAS står for Computer Algebra System, altså et program som regner med bokstaver og uttrykk, ikke bare med tall. Det kan løse likninger, faktorisere og forenkle. CAS er nyttig på del 2 av eksamen, men det er også fristende å bruke som en snarvei før eleven har forstått regningen selv.
Kikora: øving med tilbakemelding underveis
Kikora er et norsk øvingsprogram, etablert i 2005. Det er utviklet for at elever skal kunne regne matte på skjerm omtrent slik de gjør på papir.
Det som skiller Kikora fra mange andre øvingsprogrammer, er tilbakemeldingen. Programmet sjekker ikke bare svaret til slutt. Det vurderer hver linje i utregningen og sier fra der feilen oppstår, uansett hvilken fremgangsmåte eleven har valgt. Det gjør det lettere å se hvor tankegangen sporet av.
Kikora brukes som regel gjennom en lisens skolen har kjøpt, så eleven logger inn med skolens påloggingsløsning. Spør læreren om eleven har tilgang.
NDLA: gratis fagstoff for videregående
NDLA (Nasjonal digital læringsarena) er et samarbeid mellom ti fylkeskommuner om åpne, digitale læremidler for videregående opplæring. Prosjektet startet i 2007, og de første læringsressursene kom skoleåret 2008–2009.
Innholdet er fritt tilgjengelig. Du trenger ikke logge inn for å lese, men elever ved offentlige videregående skoler kan logge inn for å lagre og organisere stoffet. For matematikk finnes fagstoff, forklaringsvideoer og oppgaver til de vanligste kursene, som 1P, 1T, R1 og S1. De fleste ressursene finnes på både bokmål og nynorsk.
Photomath: nyttig, men med en viktig advarsel
Photomath er en app der eleven tar bilde av en oppgave og får løsningen med fremgangsmåte, steg for steg. Appen ble lansert i 2014 av det kroatiske selskapet Photomath. Google annonserte oppkjøpet i mai 2022, og det ble fullført i 2023. Grunnversjonen er gratis, mens mer detaljerte forklaringer krever abonnementet Photomath Plus.
Appen kan være et godt verktøy når eleven har prøvd selv og står fast, eller vil sjekke hvor en utregning gikk galt. Problemet oppstår når den brukes før eleven har tenkt selv. Da blir appen en fasit, og en avskrevet løsning ser like ryddig ut i kladdeboka som en forstått løsning. Forskjellen viser seg først på del 1 av eksamen, der ingen hjelpemidler er tillatt.
Python og regneark: programmering i mattetimen
Programmering ble en del av matematikkfaget med Fagfornyelsen i 2020. Elevene lærer algoritmisk tenkning, det vil si å dele et problem opp i små, logiske steg som en datamaskin kan utføre.
Python er det mest brukte språket i skolen fordi koden er kort og lett å lese. Et typisk eksempel er et lite program som regner ut hvor mye en sparesum vokser med renter år for år, eller som tester alle tall fra 1 til 100 for å finne primtall.
Regneark, som Excel, brukes til lignende oppgaver der det er tabeller og formler: budsjetter, statistikk og enkle modeller for vekst.
Hvordan skolen bruker verktøyene
De fleste matteverktøyene henger sammen med resten av skolens digitale hverdag. Lekser og innleveringer ligger som regel på læringsplattformen, mens selve regningen skjer i GeoGebra, Kikora eller en annen tjeneste som kobles til via elevens innlogging.
Ulike skoler bruker ulike verktøy. Kommunen eller fylkeskommunen velger hvilke læremidler som skal brukes, og læreren bestemmer hvordan de brukes i undervisningen. Derfor er det lurt å spørre skolen direkte:
- Hvilke matteverktøy har eleven tilgang til gjennom skolen?
- Hvilke verktøy forventes brukt på prøver og eksamen?
- Finnes det øvingsprogrammer eleven kan bruke hjemme?
Tips for å bruke verktøyene riktig hjemme
Digitale verktøy gir mest når de brukes med en plan. Noen enkle grep:
- Prøv selv først. Regn oppgaven for hånd, og bruk verktøyet til å kontrollere svaret etterpå.
- Gjør et overslag. Spør hva svaret omtrent bør bli, før du bruker kalkulator eller CAS. Et svar som er langt unna overslaget, avslører feil tastetrykk.
- Forklar hva verktøyet gjorde. Kan eleven si med egne ord hva GeoGebra gjorde for å løse likningen, sitter forståelsen.
- Bland gammelt og nytt. Øv også på temaer fra tidligere år, ikke bare kapittelet klassen jobber med nå.
- Korte økter, ofte. Femten minutter flere dager i uken gir som regel mer enn én lang økt i helgen.
Når digitale verktøy ikke er nok
Verktøyene er gode til å vise, regne og gi tilbakemelding. De kan likevel ikke alltid finne ut hvorfor en elev står fast. Ofte ligger problemet i et grunnleggende tema fra flere år tilbake, for eksempel brøk, desimaltall eller negative tall. Et øvingsprogram kan merke at svaret er feil, men det er ikke alltid nok til å tette hullet.
Da kan det være nyttig å se på andre former for støtte, som gratis leksehjelp, en privatlærer eller digitale leksjoner tilpasset elevens nivå. Familier som vil sammenligne ulike former for mattehjelp – fra daglig mengdetrening til privatlærer og gratis tilbud – finner oversikter der tilbudene er samlet og satt opp mot hverandre.
Uansett hvilken løsning familien velger, er prinsippet det samme. Start der eleven faktisk står, og bruk verktøyene som støtte for forståelsen, ikke som erstatning for den.
Oppsummering
Digitale verktøy er en fast del av matematikkfaget, og den nye læreplanen fra 2026 viderefører dette, med Python som nytt mål på 10. trinn. GeoGebra knytter grafer og geometri sammen, Kikora gir tilbakemelding linje for linje, NDLA tilbyr gratis fagstoff for videregående, og Photomath viser fremgangsmåter, men bør brukes etter at eleven har prøvd selv.
Verktøyene gir mest når de kombineres med hoderegning, overslag og korte, jevnlige økter. Er du usikker på hvilke verktøy eleven har tilgang til, er skolen det beste stedet å begynne.