Franchise er en forretningsmodell der en person kan drive egen virksomhet innenfor rammene til en etablert kjede.
Innhold
Hva er franchise?
Forretningsmodellen kan forklares som et samarbeid mellom to selvstendige parter, franchisegiver og franchisetaker. Giveren eier et forretningskonsept, mens takeren får rett til å etablere og drive eget firma etter bestemte regler og rutiner. På denne måten kan man bygge opp sin egen virksomhet, men samtidig være en del av en større kjede. Mange opplever modellen som tryggere enn å starte helt for seg selv. Gjennom en tydelig avtale får man adgang til merkevare, markedsføring og ofte tekniske løsninger som programvare som letter driften i hverdagen.
Forretningssamarbeidet bygger på en kombinasjon av selvstendighet og struktur. Man driver sitt selskap som eier av en egen juridisk enhet, men kontrakten med franchisegiveren fastslår hvilke tjenester, varer og markedsføringsmetoder som skal brukes. For mange etablerte merkevarer er dette avgjørende for å holde kvaliteten lik på tvers av alle enheter.
Fordeler med konseptet
En viktig fordel med denne organiseringen er at man får starte med et konsept som allerede er testet i markedet. Risikoen kan derfor oppleves lavere enn å lansere en ny forretningsmodell på egen hånd. Franchisegiveren tilbyr som regel opplæring, markedsmateriell og etablerte rutiner som gjør at man raskere kan komme i gang med driften. Dette gjelder både små konsepter innen service og store kjeder innen dagligvare og servering.
Fordelene gjelder ikke bare den daglige driften av den enkeltes juridiske enhet. Moderselskapet får sterk vekstkraft når flere ønsker å drive under samme merke. Siden franchisetakerne står for investeringene i egne butikker kan kjeder vokse betydelig uten å bære all risiko selv. Samtidig må man være bevisst på hva som faktisk tilbys, og det finnes flere myter om forretningsmodellen som fortjener litt oppmerksomhet.
Ulemper og risiko
Selv om forretningsmodellen gir mange fordeler, kommer det også med klare forpliktelser. En av de mest vanlige utfordringene er de økonomiske kravene. Man må ofte betale en etableringsavgift, faste royalty-prosent av omsetningen og i noen tilfeller en markedsføringsavgift. Dette kan gi en stor løpende kostnad som må tas høyde for allerede før man inngår en avtale.
Det er også begrenset frihet sammenlignet med å starte en helt egen virksomhet. Avtalen regulerer hvordan varer eller tjenester skal selges, hvordan lokalene skal se ut og hvilke kampanjer man skal delta i. Noen kan oppleve dette som en begrensning på kreativitet og fleksibilitet. I tillegg krever samarbeidet god kommunikasjon. Dersom relasjonen mellom franchisegiver og franchisetakere ikke fungerer, kan konflikten påvirke både drift og lønnsomhet. Risikoen er derfor ikke eliminert. Den er i stedet fordelt mellom partene, men franchisetakeren bærer fortsatt det fulle ansvaret for sitt selskap og sine ansatte.
Typer franchise
Det finnes flere ulike varianter, og hvilken modell man velger, avhenger av bransje og mål. En vanlig type er produktbasert, der fokus er på distribusjon av en bestemt vare, som eksempelvis bilforhandlere eller bensinstasjoner. Her eier -giveren rettigheten til produktet, mens -takerne står for videresalget.
En annen modell er basert på forretningskonsept. Dette er det mest kjente formatet, der et helt system for drift blir levert. Hurtigmatkjeder som McDonald’s og Subway er klassiske eksempler, der kjedene har klare rammer for drift, ansatte, menyer og markedsføring.
En tredje form er basert på service, der konseptet ikke er et produkt, men en tjeneste. Dette kan være alt fra renholdsselskaper til treningssentre. Felles for de ulike typene er krav om at konseptet drives etter et fastsatt system, for å sikre lik opplevelse for kundene uansett hvor de møter kjeden.
Hvordan starte en franchise
For den som ønsker å starte selv, er første steg å finne et konsept som passer både økonomisk og personlig. Man må vurdere hvilken bransje man kjenner til, og hvor mye kapital man kan investere. Når man har identifisert et aktuelt program, går prosessen videre med møter, søknader og inngåelse av en avtale.
Avtalen spesifiserer rettigheter, plikter, varighet og økonomiske betingelser. Den bør alltid leses grundig og gjerne vurderes av en rådgiver før signering. Etter avtaleinngåelse følger en omfattende opplæring der man får nødvendig kunnskap om drift, markedsføring og kvalitetssikring.
Finansiering er et viktig spørsmål for de fleste. Etableringskostnadene varierer stort mellom ulike konsepter. Enkelte kan startes med noen hundre tusen kroner, mens større virksomheter kan kreve investeringer i millionklassen. Mange kombinerer egenkapital med lån i bank. Moderselskapet kan ofte bistå med maler og kalkyler for å gjøre prosessen oversiktlig.
Eksempler på kjente franchise i Norge
I Norge er Rema 1000 et av de mest kjente eksemplene, der hver butikk eies av en selvstendig kjøpmann som følger kjedens konsept. Innen servering er McDonald’s og Burger King gode eksempler på etablerte merkevarer drevet gjennom samme type modell. Narvesen er et annet tydelig eksempel på hvordan et stort antall små utsalgssteder kan drives etter samme struktur.
Treningsbransjen i Norge preges av samme måte å organisere seg forretningsmessig. Fresh Fitness og SATS bruker ulike varianter av modellen for å vokse. Flere servicekonsepter innen renhold og eiendomsmegling benytter også denne modellen. Modellen er fleksibel og kan tilpasses både varer og tjenester på tvers av bransjer. Les våre artikler om blant annet markedsføring og digitale trender, og se om du føler deg inspirert til å starte en digital nettside og franchise.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan fungerer en franchise?
Som et samarbeid mellom -giver og -taker, der sistnevnte får drive eget firma under fastsatte rutiner, regler og systemer.
Er Rema 100 en franchise?
Ja. Hver butikk drives av selvstendige kjøpmenn som har avtale med kjeden.