Bitcoin er blitt et kjent begrep, men for mange er det fortsatt uklart hva det faktisk er. La oss forklare det på en enkel måte, uten hype.
Denne artikkelen tar for seg hva Bitcoin er, teknologien bak, hvorfor tilbudet er begrenset, hvordan transaksjoner fungerer, og hva du bør vite om energibruk og risiko. Alt er forklart nøkternt, og er ment å informere, ikke å gi investeringsråd.
Hva er Bitcoin?
Bitcoin omtales ofte som den første kryptovalutaen. Det er en desentralisert digital valuta som lar folk sende verdi direkte til hverandre, uten en bank eller annen mellommann.
At den er desentralisert, betyr at ingen enkelt aktør eller myndighet styrer nettverket. I stedet driftes det av mange datamaskiner over hele verden i fellesskap.
Bitcoin ble beskrevet i et dokument fra 2008, kalt et «whitepaper», av en person eller gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Identiteten er fortsatt ukjent. Selve nettverket startet i januar 2009.
Blokkjeden – teknologien bak
Bitcoin bygger på en teknologi som kalles blokkjede (blockchain). Enkelt sagt er det en offentlig, digital hovedbok som inneholder en fullstendig oversikt over alle Bitcoin-transaksjoner som noen gang er gjort.
Denne hovedboken er kopiert ut til mange datamaskiner, kalt noder, som sammen kontrollerer at alt stemmer. Fordi informasjonen er spredt på så mange steder, er den vanskelig å endre i etterkant.
Bitcoin sikres med en metode som kalles «proof of work», der datamaskiner konkurrerer om å løse kompliserte regnestykker for å bekrefte transaksjoner. Dette er også det som kalles «mining», altså utvinning.
Begrenset tilbud og «halving»
En av de mest kjente egenskapene ved Bitcoin er at tilbudet er fast. Det vil aldri finnes mer enn 21 millioner bitcoin, og over 95 prosent av dem er allerede utvunnet.
Nye bitcoin lages som belønning til dem som bekrefter transaksjoner. Omtrent hvert fjerde år halveres denne belønningen, i det som kalles en «halving». Etter halveringen i 2024 er belønningen 3,125 bitcoin per blokk. De siste ventes å bli utvunnet rundt år 2140.
Dette faste tilbudet skiller Bitcoin fra vanlige valutaer, der sentralbanker kan lage mer penger. Noen ser derfor på Bitcoin som en mulig beskyttelse mot inflasjon, mens andre mener verdien er for ustabil til det. Begge synene finnes.
Hvordan en transaksjon fungerer
En Bitcoin-transaksjon skjer ved at du sender bitcoin fra én digital lommebok til en annen. Transaksjonen kringkastes til nettverket og samles i en blokk sammen med andre transaksjoner.
Her er et vanlig misforståelse verdt å rydde i: transaksjoner er ikke øyeblikkelige. En ny blokk legges til omtrent hvert tiende minutt, og ofte venter man på flere bekreftelser før en overføring regnes som helt sikker.
Når transaksjonen først er bekreftet og lagt til blokkjeden, kan den ikke endres eller reverseres.
Energibruk
En viktig side ved Bitcoin er energibruken. Fordi «proof of work» krever at mange datamaskiner regner samtidig, bruker Bitcoin-nettverket mye strøm.
Dette er et omdiskutert tema. Kritikere peker på klimaavtrykket, mens andre viser til økende bruk av fornybar energi i utvinningen. Uansett er det en faktor som skiller Bitcoin fra kryptovalutaer som bruker mindre energikrevende metoder.
Verdi og risiko
Bitcoin er den eldste og største kryptovalutaen, og fungerer ofte som et referansepunkt for resten av markedet. Det er likevel viktig å være nøktern om verdien.
Prisen på Bitcoin er svært volatil, noe som betyr at den kan svinge kraftig på kort tid. Den har både steget til nye rekorder og falt mye i etterkant. Bitcoin regnes derfor som en risikofylt og spekulativ plassering, ikke en trygg spareform.
I EØS, som Norge er en del av, er kryptovaluta nå omfattet av regelverket som kalles MiCA. Vil du vite mer om å skaffe kryptovaluta, har vi også en egen artikkel om å velge en trygg plattform for å kjøpe Ethereum, og en guide til å vise kryptokurs på nettsiden din.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er ment som generell informasjon om hva Bitcoin er og hvordan det fungerer. Den er verken finansiell rådgivning eller en oppfordring til å kjøpe, selge eller investere i kryptovaluta.
Kryptovaluta er svært volatilt, og verdien kan svinge kraftig. All handel innebærer risiko for tap. Sett deg godt inn i temaet og vurder egen økonomi før du eventuelt handler. Du kan lese mer om økonomi i vår artikkel om nyheter om økonomi.
For nøytral informasjon om regelverket kan du se Finanstilsynet, og for regler om skatt Skatteetaten.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål
Hva er Bitcoin, enkelt forklart?
Bitcoin er en desentralisert digital valuta som lar folk sende verdi direkte til hverandre uten en bank eller mellommann. Den styres ikke av noen sentral myndighet.
Hvem står bak Bitcoin?
Bitcoin ble beskrevet i 2008 av en person eller gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Identiteten er fortsatt ukjent. Nettverket startet i januar 2009.
Hvor mange bitcoin kan finnes?
Det vil aldri finnes mer enn 21 millioner bitcoin. Over 95 prosent er allerede utvunnet, og de siste ventes rundt år 2140.
Er Bitcoin-transaksjoner øyeblikkelige?
Nei. En ny blokk legges til omtrent hvert tiende minutt, og man venter ofte på flere bekreftelser før en overføring regnes som helt sikker.
Hvorfor bruker Bitcoin så mye strøm?
Fordi nettverket sikres med «proof of work», der mange datamaskiner regner samtidig. Det gjør energibruken høy, og er et omdiskutert tema.
Er Bitcoin en trygg investering?
Nei. Bitcoin er svært volatilt og regnes som en risikofylt og spekulativ plassering. Denne artikkelen gir ikke investeringsråd.
Må jeg betale skatt på Bitcoin i Norge?
Ja, gevinst på kryptovaluta er som hovedregel skattepliktig. Se Skatteetaten for de gjeldende reglene.